-Energisenteret i Hunderfossen åpnet i 1990, fire år før OL på Lillehammer. Den gangen var det en samlet kraftbransjen som sto bak. De hadde et sterkt behov for å fortelle folk flest hvordan bransjen egentlig fungerte, og ett av tiltakene ble derfor å etablere et nasjonalt energisenter. Senere kom også sluttkontroll i fokus.

- I 2009 utvidet Energisenteret virksomheten ved å bygge en liten leilighet for å kunne tilby kurs i elektrisk sluttkontroll til elektroelever, lærlinger og elektrikere med fagbrev. Grunnen var at etter mange års byggevirksomhet i hyttenæringen både i Hafjell og i andre typiske turistdestinasjoner i området, ble det ofte avdekket dårlig kvalitet på mange av de elektriske anleggene.

Energisenteret

Elektrisk sluttkontroll som det er spesifikke krav om å gjennomføre, manglet helt eller delvis på svært mange av hytteanleggene. Bjørn Kleven er daglig leder i Energisenteret ved Hunderfossen, som ligger tett inntil Hafjell nord for Lillehammer. Som han er inne på, skapte forberedelsene til vinter-OL på Lillehammer i 1993 massevis av lokal aktivitet. Men det skulle altså vise seg at det også avdekket en del utfordringer ved leveransene:

Sluttkontroll

-Når det ble klart hvor mangelfull sluttkontrollen hadde vært i enkelte tilfeller, ble energiselskapene i Innlandet (Tidligere Hedmark og Oppland), enige om å starte et prosjekt for å bedre kompetansen innen sluttkontroll. Her skulle man blant annet sikre seg at elevene i den videregående skolen virkelig lærte seg en skikkelig sluttkontroll. Håpet var at kommende generasjoner elektrikere virkelig til bunns hadde innsett viktigheten av sluttkontroll. 

Martin Ranum fra ELIT forteller litt om hvordan elevene lærer sluttkontroll ved Hunderfossen Energisenter.

-Og slik ble det?

-Vel, ting tar jo en del tid, som kjent. Det skal planlegging og anleggsvirksomhet til, og med tiden kom jo ideen om at siden vi ligger tett inntil Hunderfossen opplevelsespark, kunne vi bli en del av den i sommersesongen. Så slik har det blitt. Men vi trengte samarbeidspartnere, og helt siden oppstarten i 2009 har ELIT AS vært en stabil og god samarbeidspartner. Dessuten ikke minst drevet undervisningen og opplevelsen elevene får, fremover. Så det har virkelig vært et positivt samarbeide siden starten, understreker han.

ELIT-samarbeide

-Vi er også glade for samarbeidet, forklarer markedsansvarlig i ELIT, Martin Ranum. Selv er han relativt ny i selskapet, men han kjenner allerede samarbeidskonstellasjonen godt:

-Vi har et gjennomtenkt og positivt fokus på rekruttering og opplæring innenfor faget, og det er også positivt for oss at vi har vært så heldige å få dette samarbeidet i alle disse årene. Dette har også utfordret oss, slik at vi fortløpende har sørget for å være i front når det gjelder digitale løsninger og styring av verktøyet for sluttkontroll som vi leverer, forklarer han.

-Hva gjør dette verktøyet i grunnen?

-Det skaper feilkoder, slik at elevene virkelig blir utfordret når det gjelder både å finne feilene og rette dem. Nå er vi akkurat ferdig med å implementere en helt ny software, slik at treningsmiljøet kan bli enda mer realistisk enn tidligere, slår han fast.

-Hvor kjøper dere den softwaren?

-Vi kjøper den ikke, vi utvikler den selv, sier Ranum, tydelig stolt over dette faktumet. Han understreker at selskapet setter ekstra pris på å jobbe med oppgaver for ungdom.

-Fordi dere tenker langsiktig?

Moro med ungdom

-Joda, det er avgjort en del av det, for vi gjør det. Tenker langsiktig mener jeg. Men dessuten er det jo utrolig moro å jobbe med ungdommene. Jeg er ikke så veldig gammel selv enda heller, for den del. Så jeg husker godt hvordan det var å være i skolesituasjonen, og ikke helt ha fått klart for deg hva du skulle lære – hva du bare MÅTTE kunne. Sluttkontrollen er avgjort en slik kritisk viktig del av undervisningen. Du er jo sertifisert når du har bestått prøvene dine. Da er det godt å kjenne på at de som har brukt dette verktøyet når de har blitt undervist, er i en særklasse. De har lært seg både til å forvente feil, til å anta hvor de er, og til å utbedre dem når de oppdager dem. 

-Det er ikke slik at elevene kan bli litt «slappe» av så mye hjelp som apparatet deres gir da?

-Nei, det er nok tvert om, vil jeg si: Vårt system lærer elevene hvordan den praktiske hverdagen kommer til å være, hva de kan forvente seg, og ikke minst å tenke selv. Så jeg kjenner meg trygg på at de møter godt skodd på jobben fremover, smiler Ranum. Bjørn Kleven har sittet og nikket de siste minuttene. Det er tydelig at han er mer enn enig.