Sluttkontroll – kort forklart

For å kunne overlevere et anlegg med korrekt og fullstendig dokumentasjon må sluttkontrollen utføres i henhold til gjeldende normverk. Kapittel 6 i NEK omhandler «Verifikasjon av elektriske anlegg», og beskriver hvilke tester som skal gjennomføres og hvilke verdier som skal kontrolleres.

Hos Elit legger vi stor vekt på begrepet verifikasjon. Å verifisere innebærer å bruke fagkunnskap og kompetanse til å vurdere om et måleresultat er tilfredsstillende. Dette er avgjørende for å sikre at sluttkontrollen holder et høyt faglig nivå.

I hovedsak finnes det to sentrale begrunnelser for å gjennomføre en grundig og nøyaktig sluttkontroll:

• Å verifisere at utført arbeid er i samsvar med forskrifter, normer og regelverk
• Å verifisere at anlegget overleveres til kunde i en sikker og driftsmessig forsvarlig tilstand

Følgende tester inngår typisk i en sluttkontroll:

• Kontinuitetsmåling

• Måling av kortslutningsstrømmer

• Isolasjonsmåling

• Spenningstest

• Jordfeilbrytertest

• Måling av overgangsmotstand til jord

Formålet er å verifisere at beskyttelsesleder (jordleder) er gjennomgående i hele anlegget. Testen utføres mellom jordskinne i sikringsskapet og alle relevante ledende deler i den faste installasjonen. Måleresultatet påvirkes av lederens lengde, tverrsnitt og indre motstand.

Det skal verifiseres både IK2min og IK3maks.

• IK2min måles ytterst på kursen og må vurderes i sammenheng med sikringsstørrelse og karakteristikk. Formålet er å verifisere at kortslutningsstrømmen er tilstrekkelig til å sikre utkobling.

• IK3maks måles i hovedfordelingen for å kontrollere at hovedsikringen tåler energien som kan tilføres utenfra.

Instrumentet måler reelt sett impedansen frem til transformator, og beregner kortslutningsstrøm ut fra denne. Ved måling nær trafo bør impedansverdien vurderes opp mot instrumentets måleområde.

Her verifiseres at anlegget har tilstrekkelig isolasjonmotstand. For lav motstand gir lekkasjestrømmer og dermed jordfeil. NEK 400 angir minstekrav til isolasjonsmotstand. Kravene har variert gjennom ulike normutgaver, og det må tas hensyn til at norm ikke er tilbakevirkende.

Formålet er å verifisere korrekt spenningsnivå mellom samtlige faser.

Testen omfatter verifikasjon av både utløserstrøm og utløsertid. Å trykke på testknappen er ikke tilstrekkelig for å fastslå funksjon; ulike typer jordfeilbrytere har ulike karakteristikker og må behandles deretter.

Dersom tabellverdier ikke er tilstrekkelige for å verifisere at berøringsspenningen ikke overstiger 50 V, må overgangsmotstanden til jord måles. Dette er den mest presise metoden for å kontrollere dette forholdet. Det finnes flere instrumenter og målemetoder for formålet.

Til syvende og sist er det installatør som har ansvar for å definere hvilke tester som skal utføres og hvordan de skal gjennomføres.